Jeg har jobbet ganske mye med denne kjolen, The Ashland Dress
For å gjøre en veldig lang historie kort så er altså kjolen for stor til meg. I frykt for å få den for liten har jeg nok vært litt generøs med størrelsen og konsekvensen er at skuldrene kommer for langt ut på skuldrene. Skjønner? Altså blir utringningen for bred. Jeg har sydd en stor mengde håndsøm inne i denne kjolen, så å ta alt opp igjen er en stor jobb, men jeg får bare sette i gang.
Jeg viser likevel hvordan jeg har gått frem i noen trinn her 🙂
Forstykket er laget mange deler, alle doble.
Dette er akkurat nå mitt største problem, jeg må gjøre de to overlappende delene foran smalere (det skal knapper i der). Fordi jeg må ta kjolen opp i alle sømmer, helt tilbake hit og litt til.
Dette er innsiden av kjolens forstykke. Det er sydd til for hånd på innsiden.
På bildet under har jeg sydd i en usynlig glidelås. En ser jo ikke glidelåsen, det er bra, men jeg har klart å bomme på “linningen” – det båndet som går rundt hele kjolen. Det er slike ting som gjør den store forskjellen på OK kjole og veldig fin.
Hvilket betyr – sprettekniven er min beste venn
Her ble det perfekt treff. Denne gangen sydde jeg ikke i hele glidelåsen, bare akkurat området der jeg måtte treffe kant i kant, sjekket deretter at det stete og så sydde jeg i resten av glidelåsen.
Ermene er rynket, i utgangspunktet så det slik ut:
Jeg har sydd inn to rynketråder, med to sømmer med lange sting i kanten av den største biten (ermet). Deretter har jeg dratt i en tråd fra hver søm og rynket ermet slik at det passer til kanten.
Men jeg må si at kjolen blir jo kjempefin. Og selv om den ikke passer akkurat nå, så skal jeg få fikset opp i det slik at den blir bra. Fasongen ser fin ut og stoffet jeg har kjøpt fra Japan gjør den litt gøy – og ikke så vanlig.
…men et lite hjertesukk… det er så forferdelig kjedelig å sprette opp…
